Nueva- metoden og prosjekt UNIQ
Nueva er en evalueringsmodell som brukes for å evaluere
helse- og sosialtjenestene. Ordet Nueva betyr bruker evaluerer.
Hovedmålsettingen med evalueringsmodellen er å registrere opplevd kvalitet hos brukerne. Det spesielle med denne evalueringsmetoden er at intervjuerne selv er tjenestemottakere.
Nueva-modellen er utviklet i Østerrike og er til nå brukt av og for mennesker med utviklingshemning. Det betyr at både intervjuer og tjenestemottakerne har en utviklingshemning.
Atempo er det firmaet som har utviklet metoden, som tilbyr evaluering av tjenester etter Nueva-metoden og som leder prosjekt UNIQ. Atempo jobber nå med å videreutvikle metoden til bruk også innenfor eldreomsorgen, men i denne forstudien har vi konsentrert oss om tjenestene til mennesker med utviklingshemning.
Prosjekt UNIQ er et prosjekt der Nueva-metoden prøves ut i flere europeiske land. Inclusion Europe (den europeiske paraplyorganisasjonen for organisasjoner som arbeider for rettighetene til mennesker med utviklingshemning og deres familier) er ansvarlig fr prosjektet, mens Atempo leder prosjektet. Prosjekt UNIQ er finansiert av EU kommisjonen.
Gjennom prosjekt UNIQ er Nueva-metoden prøvd ut i tre land i tillegg til at den er brukt i Østerrike. De landene som deltar som partnere i prosjektet er Norge ved NFU og Bærum kommune, Tyskland ved en organisasjon som er ansvarlig for tjenester i Berlin og Den Tsjekkiske republikk ved brukerorganisasjonen der. I tillegg er representanter fra seks andre land med som observatører. Det er Spania, Irland, Italia, Slovenia, Litauen og Makedonia.
I Atempo har intervjuerne gjennomført et omfattende opplæringsprogram over to år før de blir intervjuere og evaluatorer. I denne forstudien har de fire intervjuerne fra Norge og Bærum fått en ukes opplæring i Østerrike og en ukes opplæring og trening før fire dager med intervjuer i Bærum i september 2009.
Den viktigste delen av evalueringen er det personlige intervjuet av brukerne.
Her bruker man standardiserte spørsmål. I de tilfellene der brukeren ikke kan bli intervjuet direkte bruker man verktøy for veiledning og observasjon. Resultatene til Nueva er derfor autentiske tilbakemeldinger fra brukerne, en beskrivelse av hvordan de opplever tjenestene.
Nueva skiller seg fra spørreundersøkelser som tester om mottakeren er fornøyd. Man bruker detaljerte intervjuskjemaer som beskriver opplevd kvalitet. Spørreskjemaet blir kontinuerlig revidert og forbedret av Nueva-evaluatorene. Under forstudien i Bærum var et lite utdrag av spørreskjemaet oversatt og bearbeidet til norsk. Det var 20 spørsmål som omhandlet selvbestemmelse. Spørsmålene som blir stilt i Nueva-evalueringen handler om opplevelser i dagliglivet, og bør være lette å svare på.
Etter det vi kjenner til er dette den eneste evalueringsmetoden der mennesker med utviklingshemning er informanter uten støtte fra foreldre, hjelpeverge, tjenesteytere eller andre. Denne metoden vil derfor etter vårt syn gi annen informasjon enn de evalueringsmetoder som til nå har blitt brukt. Nueva-metoden kan derfor være et nyttig og viktig supplement til de metodene vi bruker i dag.
Etter de testintervjuene som ble gjort i Bærum i september 2009 konkluderte man med at metoden også kan brukes i Norge. Både NFU og Bærum kommune er interessert i å gå videre og prøve metoden i et forprosjekt. Det krever både mer forarbeid og opplæring i å gjennomføre så gode intervjuer at svarene kan gi informasjon som kan brukes. Bruk av metoden krever derfor at intervjuerne får en bred og grundig opplæring. Vi tenker oss også at metoden prøves ut i 3 – 4 kommuner. Et slikt prosjekt kan kanskje knyttes opp til undervisningshjemmetjenesten.
Dersom vi i Norge går videre til et forprosjekt vil vi bli invitert inn i et europeisk nettverk for de som bruker Nueva-metoden. Det vil gi oss tilgang også til de erfaringene man høster i Østerrike både med å bruke metoden for å evaluere vernede verksteder og arbeidssentre og ikke minst eldreomsorgen.
Vi mener at denne metoden kan gi tjenesteytere verdifull informasjon om hvordan brukerne opplever de tjenestene de mottar. Denne informasjonen vil etter vår mening være viktig i videreutvikling av tjenestene.
Gol 18.11.09
Helene Holand